På fredag fikk vi veldig gode nyheter. Etter å ha ventet i nærmere 5 mnd. så kommer endelig Nemi. Fredag 4.3 skal vi hente henne på Gardermoen!
Er veldig spent på hvordan det vil gå. Hvor nervøs vil hun være? Hvordan vil hun like oss og sitt nye hjem?
Også gleder jeg meg veldig til å endelig bli kjent med henne. Ser frem til å få et nytt familiemedlem, en løpekompis og ny bestevenn :-)
I 5 mnd har vi fått oppdateringer gjennom mailer, bilder og noen filmsnutter og det er klart man danner seg et inntrykk utfra dette, men det er ingenting mot å se henne i virkeligheten. Spennende blir det!
Legger ut bilder og oppdatering på hvordan det går etterhvert :-)
mandag 28. februar 2011
torsdag 27. januar 2011
Nye løpesko
Frem til dag er det et par eldre Mizuno som jeg har fått pigget på Løplabbet som får duge :-)
Opppdatering om Nemi
Nemi kan ta antistoff blodprøve 23.februar.
Har akkurat fått beskjed og de sier at det tar opptil to uker før de får svar.
Det betyr at hun antagelig ikke kommer til oss før i starten av mars. Da er min samboer er bortreist og jeg blir alene om å møte henne.
Hva synes jeg om det? Det tar vi en annen gang.
Har akkurat fått beskjed og de sier at det tar opptil to uker før de får svar.
Det betyr at hun antagelig ikke kommer til oss før i starten av mars. Da er min samboer er bortreist og jeg blir alene om å møte henne.
Hva synes jeg om det? Det tar vi en annen gang.
tirsdag 11. januar 2011
Ny mulighet?
Sitter fremdeles og venter. lurer, funderer og håper.
NAV har lagt endel kjepper i hjulene for meg, men jeg er ved godt mot for i går var jeg på et jobbintervju som jeg tror gikk veldig bra til en jobb jeg har veldig lyst på! En drømmejobb for meg egentlig.
Hade en veldig koselig samtale og fikk beskjed om å gå hjem og tenke over hva jobben innebar og om jeg ville ha den og så skulle jeg bli ringt opp ganske fort igjen for et nytt møte... så det er en av telefonene jeg venter på nå.
Skriver ikke mer om den enda. Ikke det at jeg er spesielt overtroisk, men føler ikke at det er riktig å fortelle noe mer før jeg vet noe mer om sjansene mine for å få den.
Den andre jobben jeg håper på har jeg enda ikke hørt noe fra heller.
Slitsomt å gå sånn å vente på svar. Håper ting ordner seg snart i alle fall.
NAV har lagt endel kjepper i hjulene for meg, men jeg er ved godt mot for i går var jeg på et jobbintervju som jeg tror gikk veldig bra til en jobb jeg har veldig lyst på! En drømmejobb for meg egentlig.
Hade en veldig koselig samtale og fikk beskjed om å gå hjem og tenke over hva jobben innebar og om jeg ville ha den og så skulle jeg bli ringt opp ganske fort igjen for et nytt møte... så det er en av telefonene jeg venter på nå.
Skriver ikke mer om den enda. Ikke det at jeg er spesielt overtroisk, men føler ikke at det er riktig å fortelle noe mer før jeg vet noe mer om sjansene mine for å få den.
Den andre jobben jeg håper på har jeg enda ikke hørt noe fra heller.
Slitsomt å gå sånn å vente på svar. Håper ting ordner seg snart i alle fall.
søndag 9. januar 2011
På'n igjen...
Ja, da er det bekreftet. Jeg må ut å søke jobb.... igjen!
Vi fikk vite på jobben at selskapet jeg jobber i hadde kjøpt opp den største konkurenten vår her i disktriktet i slutten av November.
For meg som er sist ansatt og fremdeles i prøvetid skulle det ikke mye tenking til før jeg ble ganske bekymret for min fremtid i selskapet og det viste seg å være helt rett.
Tidligere denne uken så fikk jeg en mail med innkalling til et såkalt "drøfingsmøte".
Det har vært en tung Desember for meg med masse bekymring, men jeg har også vært litt føre var og fulgt med i arbeidsmarkedet hele tiden. Det har ikke vært så mange jobber å søke på nå før jul, men nå ser det ut som om det løsner litt.
Men det får meg til å tenke også....
Jeg er så lei av å søke nye jobber, vente på svar, dra på intervju, vente på svar, få vite at "nei, vi valgte ikke deg fordi....."
Og jeg er så lei av å finne en jobb jeg trives i, også bli offer for nedbemmanning eller oppkjøp. Eller få en jobb også finne ut at jeg ikke trives i det hele tatt.
Det er ikke noe jeg heller vil enn å ha en jobb hvor jeg trives og kan glede meg til å gå på jobb hver dag, jeg vet at de finnes for jeg har hatt et par sånne, også vil jeg at jobben er stabil, at jeg får bli.
En bemanningskonsulent jeg pratet med tidligere i uken fortalte meg. At det var gjerne sånn; ble du offer for noe sånt som en nedbemanning eller lignende, så ble du det gjerne flere ganger. Ganske logisk egentlig for bytter man jobb hele tiden så er man jo alltid siste ansatte.
Men der ser jo ikke så pent ut på en cv. Min er jo så lang som et langt år!Og det er nok ikke så betryggende for en arbeidsgiver som ønsker seg stabil arbeidskraft.
Og ikke gjør det mest for selvtilliten heller. Alltid være den som må gå og stadig være på utkikk etter noe nytt, stadig i konkuranse med flere andre, avlsag på avslag før man får et ja... og så bli den første som må gå...igjen.
Også får det deg til å tenke og tvile... hva passer jeg egentlig til? Hva er jeg egentlig flink til?
Men jeg prøver å se det positive i det. Tross alt så blir jeg jo veldig flink til å omstille meg, sette meg inn i nye arbeidsmiljøer, rutiner og programmer. Jeg får masse variert erfaring.
Dessuten så er jeg ikke en person som gir opp. Jeg prøver, igjen og igjen.
Men jeg begynner å få nok nå, så jeg håper min neste jobb blir den jeg kan trives i, ha en fremtid i og utvikle meg i.
Kan vel kanskje kalle det mit nyttårsforsett;
Å få jobben som jeg trives i og kan ha en stabil fremtid i.
Vi fikk vite på jobben at selskapet jeg jobber i hadde kjøpt opp den største konkurenten vår her i disktriktet i slutten av November.
For meg som er sist ansatt og fremdeles i prøvetid skulle det ikke mye tenking til før jeg ble ganske bekymret for min fremtid i selskapet og det viste seg å være helt rett.
Tidligere denne uken så fikk jeg en mail med innkalling til et såkalt "drøfingsmøte".
Det har vært en tung Desember for meg med masse bekymring, men jeg har også vært litt føre var og fulgt med i arbeidsmarkedet hele tiden. Det har ikke vært så mange jobber å søke på nå før jul, men nå ser det ut som om det løsner litt.
Men det får meg til å tenke også....
Jeg er så lei av å søke nye jobber, vente på svar, dra på intervju, vente på svar, få vite at "nei, vi valgte ikke deg fordi....."
Og jeg er så lei av å finne en jobb jeg trives i, også bli offer for nedbemmanning eller oppkjøp. Eller få en jobb også finne ut at jeg ikke trives i det hele tatt.
Det er ikke noe jeg heller vil enn å ha en jobb hvor jeg trives og kan glede meg til å gå på jobb hver dag, jeg vet at de finnes for jeg har hatt et par sånne, også vil jeg at jobben er stabil, at jeg får bli.
En bemanningskonsulent jeg pratet med tidligere i uken fortalte meg. At det var gjerne sånn; ble du offer for noe sånt som en nedbemanning eller lignende, så ble du det gjerne flere ganger. Ganske logisk egentlig for bytter man jobb hele tiden så er man jo alltid siste ansatte.
Men der ser jo ikke så pent ut på en cv. Min er jo så lang som et langt år!Og det er nok ikke så betryggende for en arbeidsgiver som ønsker seg stabil arbeidskraft.
Og ikke gjør det mest for selvtilliten heller. Alltid være den som må gå og stadig være på utkikk etter noe nytt, stadig i konkuranse med flere andre, avlsag på avslag før man får et ja... og så bli den første som må gå...igjen.
Også får det deg til å tenke og tvile... hva passer jeg egentlig til? Hva er jeg egentlig flink til?
Men jeg prøver å se det positive i det. Tross alt så blir jeg jo veldig flink til å omstille meg, sette meg inn i nye arbeidsmiljøer, rutiner og programmer. Jeg får masse variert erfaring.
Dessuten så er jeg ikke en person som gir opp. Jeg prøver, igjen og igjen.
Men jeg begynner å få nok nå, så jeg håper min neste jobb blir den jeg kan trives i, ha en fremtid i og utvikle meg i.
Kan vel kanskje kalle det mit nyttårsforsett;
Å få jobben som jeg trives i og kan ha en stabil fremtid i.
Oppdatering om Nemi
23.12 leverte fosterforeldrene til Nemi henne til hundehotellet til budadogs. Nå skal hun bo der frem til hun er klar til å reise til Norge.
I den siste oppdateringen jeg fikk fra fosterforeldrene fortalte de at hun var veldig trygg og en liten rampejente innendørs med masse energi. Ute på gaten var hun fremdeles usikker og redd, med halen mellom bena og på konstant utkikk etter rømningsveier.
De fortalte også at hun småbiter litt enda så dette er ting vi antagelig må jobbe endel med når hun kommer
Har jo tidligere fått greie på at hun er klar til å reise i februar mnd. og har håpet på at det var i begynnelsen av mnd, men i en mail fra budadogs i går så fikk jeg bekreftet at hun ikke er klar før i slutten av mnd og at avreise blir i måneskiftet februar- mars. Så det betyr at jeg må smøre meg med enda mer tålmodighet... ikke så lett det, ville jo helst hatt henne her NÅ! :-)
Men på den andre siden så tenker jeg at den ekstra tiden på hundehotellet i Budapest sammen med mange andre hunder kanskje gjør henne tryggere utendørs?
Gleder meg i allefall veldig til at hun kommer og det gjør sambo'n også. Jeg har kjøpt i mesteparten av utstyret hun trenger allerede og leser alt jeg kommer over av hundelitteratur. Dessuten har vi vel fått med oss alle episodene av "hundehviskeren" som har gått på tv siden vi fikk vite at vi fikk adoptere henne.
Jeg har også undersøkt hvilke dressurkurs som finnes i nærområdet og kommer til å melde oss på et av grunnkursene som starter i mars.
Her er de siste bildene fosterforeldrene hennes sendte oss:
I den siste oppdateringen jeg fikk fra fosterforeldrene fortalte de at hun var veldig trygg og en liten rampejente innendørs med masse energi. Ute på gaten var hun fremdeles usikker og redd, med halen mellom bena og på konstant utkikk etter rømningsveier.
De fortalte også at hun småbiter litt enda så dette er ting vi antagelig må jobbe endel med når hun kommer
Har jo tidligere fått greie på at hun er klar til å reise i februar mnd. og har håpet på at det var i begynnelsen av mnd, men i en mail fra budadogs i går så fikk jeg bekreftet at hun ikke er klar før i slutten av mnd og at avreise blir i måneskiftet februar- mars. Så det betyr at jeg må smøre meg med enda mer tålmodighet... ikke så lett det, ville jo helst hatt henne her NÅ! :-)
Men på den andre siden så tenker jeg at den ekstra tiden på hundehotellet i Budapest sammen med mange andre hunder kanskje gjør henne tryggere utendørs?
Gleder meg i allefall veldig til at hun kommer og det gjør sambo'n også. Jeg har kjøpt i mesteparten av utstyret hun trenger allerede og leser alt jeg kommer over av hundelitteratur. Dessuten har vi vel fått med oss alle episodene av "hundehviskeren" som har gått på tv siden vi fikk vite at vi fikk adoptere henne.
Jeg har også undersøkt hvilke dressurkurs som finnes i nærområdet og kommer til å melde oss på et av grunnkursene som starter i mars.
Her er de siste bildene fosterforeldrene hennes sendte oss:
Abonner på:
Innlegg (Atom)